Typisk er det en spesifikk plantedel av en gitt plante som inneholder eterisk olje, men det finnes unntak som f.eks. pomeranstreet, hvor pomeransolje utvinnes fra frukten og petitgrainolje trekkes ut fra bladene og de grønne kvistene til det bitre appelsintreet.
Det totale innholdet av eterisk olje i en plante er typisk 1-2 %, men kan også være mye lavere. I rose og sjasmin er f. eks. innholdet så lavt som 0,05 %.
KOMPLEKS SAMMENSETNING
Eteriske oljer er flyktige oljer som ved kontakt med luft blir gassformige, det vil si at de fordamper. Oljene er flyktige på grunn av deres kjemiske sammensetning som er svært kompleks. Den kjemiske sammensetningen bestemmer de fysiske og kjemiske egenskapene til oljen og ofte er det mer enn 100 forskjellige organiske ingredienser i en enkelt olje. De vanligste gruppene stoffer i eterisk olje er beskrevet nedenfor:
Terpener
Terpener finnes i stort sett alle planter og bl.a. er terpenene med på å gi gulrøtter deres karakteristiske smak og duft. Terpener er primært oppbygd av "isopren", men det finnes mange forskjellige oppbygninger. De minste kaller vi monoterpener og de finnes i store mengder i bl.a. citrusoljer, som grapefruktolje og sitronolje. Terpener virker antiseptiske, stimulerende og antiinflammatoriske. Et eksempler er azulen (chamazulene), som finnes i kamille blåolje eller farnesol, som bl.a. finnes i cedertreolje og palmarosaolje.
Alkoholer
Linalool, som finnes i de fleste eteriske oljer er en alkohol akkurat som citronellol, som utgjør mer enn 1/4 av geraniumolje. Alkoholer har gode antiseptiske egenskaper og en del har også gode inflammasjonshemmende egenskaper, eksempelvis bisabolol, som finnes i kamilleolje.
Estere
Estere, som dannes ved reksjon mellom alkohol og syre, gir typisk duft til eteriske oljer og er med på å gi oljene deres aromaterapeutiske effekt. Noen estere har sopphemmende effekt.
Aldehyder
Aldehydene virker desinfiserende og antiinflammatoriske. Utover det er de med på å gi bl.a. citrongressolje og citronelleolje deres karakteristiske citrusduft og oppfriskende virkning.
Ketoner
Ketoner er en blandet gruppe når det kommer til egenskaper. Noen ketoner, som thujon (finne i thujaolje) er toksiske, andre derimot virker regenererende, cellefornyende og reduserer gammelt arrvev og er derfor meget anvendelig i hudpleie.
Fenoler
Fenoler er trolig de plantestoffene som har størst antiseptisk effekt. Thymol og carvacrol, som bl.a. finnes i timianolje og oreganoolje, er eksempler på fenoler.
Laktoner og kumariner
Laktoner innehar spesielt slimløsende egenskaper og har ikke stor betydning i kosmetisk henseende. Noen kumariner, som bergapten, er UV sensitive og oljer med høyt innhold av denne form for kumariner, er fotosensibiliserende. At en olje er fotosensibiliserende betyr, at den gjør huden mer sensitiv for solens UV-stråler. Fotosensibiliserende oljer, som limeolje, bergamottolje, grapefruktolje og pomeransoljer, bør ikke anvendes i forbindelse med soling.
Selv om eteriske oljer er 100 % naturlige stoffer så er de på grunn av sin komplekse kjemiske sammensetning rent lovgivningsmessig klassifisert som farlige stoffer hvis de markedsføres til kosmetikk og skal derfor følge lovgivningen på dette området. Det betyr bl.a., at de skal merkes med faresymboler https://www.urtegaarden.dk/ren-besked/hvad-betyder-faremaerkning/
Slik fremstilles eteriske oljer
Eteriske oljer utvinnes av planter ved hjelp av flere forskjellige utvinningsmetoder: pressing, destillering og ekstraksjon. Hvilke metode som anvendes avhenger av hvilken olje som skal utvinnes. Pressing egner seg best til citrusfrukter, Destillering er anvendelig til alle former for plantematerialer, men er best egnet til oljer som finnes i blader, blomster, kvister, greiner og harpiks. Ekstraksjon anvendes typisk til å utvinne eterisk oljer fra plantemateriale, som ikke inneholder særlig store menger olje, eksempelvis sjasmin og rose.
Pressing kan foregå på flere forskjellige måter. Våre pressede eteriske oljer fremstilles ved Ècuelle à piqur kaldpressing. Metoden består kort sagt av at skallet kjøres bortover noen ruller der det er festet små pigger. Piggene stikker hull i skallet og oljen, som finnes i små kjertler i skallet, renner ut og samles opp. Etter oppsamling filtreres oljen, men det oppleves ofte at det i eterisk olje fremstilt ved kaldpressing er "flak" i oljen. Flakene er voks og andre planterester som ikke kan fjernes helt ved filtreringen og er et uttrykk for den skånsomme fremstillingen.
Destillering er den mest alminnelige metoden å utvinne eteriske oljer på og kan foregå på mange måter. I korte trekk får destillering ut på, at det i et lukket system sendes vanndamp gjennom plantematerialet. Varmen fra dampen frigjør den eteriske oljen fra plantematerialet og den føres heretter med dampen over i et nedkjølingssystem, hvor dampen kondenseres og hvor på vann (hydrolat) og eterisk olje skilles.
Ekstraksjon av eterisk olje. Eteriske oljer kan også utvinnes ved ekstraksjon. Det brukes, som tidligere nevnt, ved planter hvor mengden av eterisk olje er forsvinnende liten. Ekstraksjon kan skje ved hjelp av fettstoffer (enfleurance) eller oppløsningsmidler som alkohol, methanol og hexan. Ekstraksjon av eteriske oljer er noe mer omfattende enn pressing og destillasjon, med flere trinn på veien fra plante til olje. Resultatet av en ekstraksjon kalles absoluer. Super kritisk CO2 ekstraksjon kan også anvendes til utvinning av eteriske oljer. Metoden utnytter at CO2 under høyt trykk blir "flytende" og derved kan trekke oljen ut av plantematerialet. Når trykket fjernes blir CO2 til gass igjen og man står igjen med den eteriske oljen. Olje utvunnet på denne måten kalles CO2 ekstrakter.